Nyheter, tanker og idéer

Spleiselag

09.09.2005 —

Her er en liten historie som har sirkulert på epost flere ganger. Den er god til å illustrere noen av poengene i skattedebatten som stadig dukker opp.

Jeg vet ikke hvem som er opphavspersonen, men publiserer den likevel.

Ti kamerater spiste middag sammen på restaurant hver dag. Regningen kom alltid på 1000 kroner totalt. Siden det var stor forskjell i inntekt og formue hos de ti, ble de enige om å dele regningen på samme måte som skattesystemet.

De fire fattigste slapp å betale. Den femte betalte 10 kroner, den sjette 30 kroner, den syvende 70 kroner, den åttende 120 kroner, den niende 180 kroner – og den tiende og rikeste skulle betale 590 kroner.

Alle var fornøyde med ordningen, inntil restauranteieren en dag tilbød dem rabatt. De var stedets beste kunder, så han tilbød et avslag på 200 kroner per middag. Fortsatt ville gruppen dele regningen etter skattemodellen, så de fire fattigste skulle ikke betale. Spørsmålet var hva som skulle skje med de seks andre; hvordan skulle rabatten fordeles?

200 kroner delt på seks ble 33,33 kroner i avslag. Det betød at person fem og seks ville få betalt for å spise, og det var klart urimelig. Restauranteieren foreslo å redusere regningen omlag likt for alle, og
ville utarbeide et forslag:

Det innebar at den femte også fikk spise gratis, den sjette skulle betale 20 kroner, den syvende 50 kroner, den åttende 90 kroner, den niende 120 kroner, mens den rikeste fikk redusert regningen fra 590 til 520 kroner.

Alle fikk lavere pris og ingen kom dårligere ut enn før. Utenfor restauranten begynte de imidlertid å sammenligne hva de hadde spart…

Jeg sparte bare en tier, mens han sparte 70 kroner, sa sjettemann og pekte på den rike tiendemann. Akkurat, sa femtemann, som også fikk ti kroner i avslag. -Han er rik, men fikk likevel syv ganger så mye som meg. Hvorfor skal de rike alltid få mest, ropte den syvende, som fikk 20 kroner i rabatt. Og vi fikk jo ingenting, ropte de fire fattigste i kor.

Dette systemet utnytter de fattigste!.

Stemningen ble raskt så hatsk at de ni banket opp tiendemann. Neste kveld kom han ikke på middagen, så de spiste uten ham.

Da regningen kom oppdaget de noe enda viktigere. Det manglet 520 kroner.

Jeg tror ikke størrelsesforholdene i tallene stemmer helt, så hvis noe har statistikk som viser hvor stor andel de forskjellige inntektsgruppene betaler i skatt vil jeg gjerne ha de.

Godt valg!

One Response to “Spleiselag”

  1. October Says:

    Særlig god statistikk vil du ikke finne. SSB har statistikker som hjelper litt, men de tar for eksempel ikke med de 28% i kapitalskatt som betales inn på overskuddet i bedriftene (kapitalplasseringene) før såkalt skattefritt utbytte slår inn.

    Lønnsinntekter er jo greie, det er jo bare å se på marginalskattesatser for å få et visst innblikk. Den stiger til like over 50% for inntekter rundt millionen. Pluss høyere arbeidsgiveravgift selvsagt.

    Ole Gjems-Onstads innlegg som argumenterer for at et sterkt velferdssamfunn krever at man har en urettferdig, men fornuftig, skatt er likevel et tankekors. (http://october.motime.com/post/488457)