Som det ble nevnt innledningvsis så er den (delvis) offentlige tjenesten barnehage noe man har fordi man ønsker folk ut i arbeid selv om de har små barn. Dersom det er formålet hadde det ikke vært underlig om man subsidierte andre alternativer som oppnår det samme, som dagmamma.

Videre er det altså ikke alle som kan bruke barnehage grunnet ukurant arbeidstid. Og det ville vært urimelig å straffe disse for å ikke kunne ta i bruk det offentlige alternativet.

Så jeg er ikke enig med Tor Andres synspunkt her. Man betaler en sum for å oppnå noe, og det skader ingen at man lar det være valgfrihet i hvordan man vil gjøre det.

Nå blir jo kontantsstøtten delvis noe helt annet enn dette, så den diskusjonen blir litt annerledes.

Så har vi problemet med de som velger andre løsninger for pass av barna enn barnehage, fx. dagmamma eller besteforeldre. Jeg tror det ville blitt så mye ekstraproblemer og smutthull at det like greit å håndtere det på samme måte som for de som underviser barna sine hjemme: i utgangspunktet ingen statsstøtte.

Skulle de som ikke ønsker å se opera og teater få en kulturstøtte? De som ikke tar utdanning utover grunnskole få en utdanningsstøtte?

Jeg er enig i at full barnehagedekning må være et primærmål. Dog er ikke avvikling av kontantsstøtten noe man bør gjøre på den måten, i alle fall burde man da gitt kontantsstøtte til de som ikke får barnehageplass. Men med full barnehagedekning så har man sikret at ingen er utelukket fra det alternative folk flest ønsker. Det i seg selv er ikke noe argument for å ha ordninger for de med andre preferanser. Men som du sier, det er i seg selv noe paradoksalt å betale folk for å ikke jobbe. På den annen side så er det jo ikke slik at man gir fordeler til ikke å jobbe, siden man jo subsidierer barnehageplass enda mer. Likevel så er kontantsstøtten, når den er rettferdiggjort med at man skal være hjemme med barna, et tegn på at man mener samvær med barnet er viktige enn samfunnsøkonomisk verdiskapning.

Og da er vi inne på konfliktområdene du nevner innenfor sosialpolitikken. Et ømtåelig tema på mange måter siden man toucher innom ting som generaliseringer og overformynderig, men det er ikke til å komme forbi at en del barn av foreldre som er sosialklienter eller i en del innvandrermiljøer, absolutt hadde hatt godt av å være i større barnegrupper. Det har vært foreslått måter å løse dette på. Jeg tror Bergen Kommune har gjort det slik at kontantsstøtten gir fratrekk i sosialstønaden, men til gjengeld så får man gratisk barnehageplass.

Slutter meg gjerne til aksjonen Høyre-folk mot kontantstøtte!