Høyres menneskesyn og kristen formålsparagraf
I spørsmålet om vi skal kristen formålsparagraf i de offentlige barnehagene her i landet har Høyres Jan Tore Sanner gått ut og forsvart kristen formålsparagraf. Jeg mener at det standpunktet strider mot Høyres menneskesyn som beskrevet i prinsipprogrammet.
En av hovedgrunnene til at jeg er medlem i Høyre er at jeg føler meg veldig enig i det som står skrevet i Høyres prinsipprogram, inkludert det som står nevnt om Høyres menneskesyn:
Utgangspunktet for statens myndighetsutøvelse er at borgernes frihet bare skal kunne begrenses i form av lover fastsatt for å sikre respekt for andres rettigheter og friheter. Respekten for felles spilleregler og flertallets rett til å bestemme er ikke alene noe mål på demokratiets kvalitet. Like viktig er flertallets vilje til å respektere mindretallets rettigheter og sette grenser for hva som bør avgjøres gjennom politiske beslutninger.
En kristen formålsparagraf er et uttrykk for statens myndighetsutøvelse som overhodet ikke sikrer respekt for andres rettigheter og friheter. Heller tvert imot: en kristen formålsparagraf er et uttrykk for flertallets vilje til å påvirke mindretallet på det religiøse området. I mine øyne bryter en kristen formålsparagraf med menneskerettighetene, spesielt artikkel 18 og artikkel 26.2.
Det står også i samme kapittel nevnt noe om “det kristne kulturgrunnlag”:
For Høyre som konservativt parti er det viktig å søke balanse i spenningsfeltet mellom individ og samfunn, frihet og ansvar, rettigheter og plikter. I dette arbeidet vil Høyre bygge på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten, folkestyret og vår historiske fellesarv.
I fortsettelsen nevnes hva dette i praksis skal bety:
Det innebærer toleranse og respekt for menneskers egenart og rettigheter, og for vårt forvalteransvar for natur og miljø. Høyre vil verne om de verdier som har formet samfunn og kultur, ut fra erkjennelsen av at den enkelte generasjon skal overlate sine etterkommere en åndelig og kulturell arv fra tidligere generasjoners erfaringer og innsats.
Det er ikke gjort noe forsøk på forklare hva som ligger i “det kristne kulturgrunnlaget” utover det som står over, men det er innlysende at mye av det kirken og de kristne har stått for opp igjennom tidene overhodet ikke er Høyre-politikk. I gamle dager hadde vi tema som kristning av landet med sverd, hekseprosesser, og utestengelse av jøder og jesuitter. I moderne tider er de kristnes motforestillinger mot likestilling og manglende akseptanse av homofile saker som ikke akkurat forbindes med god Høyre-politikk.
Min tolkning av den delen begrepet er kun det som står nevnt i sitatet over. Det handler om toleranse, respekt, og forvalteransvar. Det handler ikke om religion eller forkynnelse. Det kan handle om protestantisk arbeidsetikk og nøysomhet, men det handler ikke om protestantisk tro på himmelen.
Jeg vil også nevne kapittel 2 avHøyres prinsipprogram om Respekt For Mennesket:
Alle mennesker skal aksepteres og behandles som likeverdige. Dette likeverdet gjelder uavhengig av nasjonalitet, kjønn, alder, religion, etnisk tilhørighet, funksjonsdyktighet eller seksuell legning. Det er viktig at samfunnet anerkjenner individualitet og stimulerer til mangfold. Forsøk på å standardisere mennesker undergraver likeverdet og respekten for mangfoldet.
En kristen formålsparagraf er et forsøk på å standardisere mennesker, og er derfor noe som ikke hører hjemme i et liberal-konservativt parti som Høyre.
Jan Tore Sanner: du tar feil, og jeg håper at Høyre snart er et parti som kan si farvel til kristne formålsparagrafer. Det vil gjøre Norge til et bedre og mer inkluderende samfunn.

