Oda koser seg på turens første stopp: bardisken på Gardermoen.

Oda spiser for å utjevne trykk ved letting/landing.

Vi mellomlander på Schiphol, enkelte benytter sjansen til en øl eller to før neste fly. John-Ivar har tilsynelatende allerede fått nok å drikke.

Første dag av ferien og veien går rett til stranden! Byen vi bodde i, Estoril, er en badeby ca. halv time vest for Lisboa.

Første spilleoppdrag var ved stranden. Her var det mange som syntes det var for varmt til å komme og høre på oss og lå og koste seg nærmere vannkanten istedet... Svært varmt og utrolig bra å komme tilbake til hotellet og bassenget... Og iskald øl...

Marta hadde god grunn til å være skeptisk til hotellets tre-retter. Det begynte med en enkel salat til forrett, for deretter å fortsette med en barneporsjon fargeløs Spaghetti Bolognese, som selv Toro ville ha skammet seg over, og 3 spiseskjeer sjokoladepudding...

Leif taler.

Leifs tale var tydeligvis ikke like interessant for alle...

Snork...

Estoril er kjent for Casinoet som har et "mirakuløst" lys- og vannshow. Ikke alle var like imponerte over show'et...

Andre dag drar vi inn til Lisboa. Oda koser seg på pappas mage.

Monument til ære for Portugals oppdagere. Portugal har en stor fortid som sjøfartsnasjon, og dette monumentet ble bygget i 1960 i forbindelse med 500-årsdagen for Henrik Sjøfarerens død.

Ponte 25. Avril forbinder Lisboa på nordsiden av Rio Tejo med forstadene på sydsiden. Broen ble bygget av samme folkene som bygget Golden Gate i San Francisco. Ved åpningen i 1966 het broen Ponte Salazar, oppkalt etter diktatoren som da styrte landet, men byttet navn etter revolusjonen 25. april 1974.

Her er vi på Castelo de São Jorge, som ligger på en høyde øst i sentrum. Vi ser vestover, og rett foran oss ligger Baixa, som er det innerste sentrum.

Her står vi samme sted som i bildet over, og ser denne gangen mot nord.

Oda viser mindre interesse for borger og flotte utsikter. Her sover hun godt i bæreselen.

Etter interessant rundtur i buss og generell informasjon om Lisboa ble vi sluppet "løs". Vi begynner med en lunsj.

Vi er invitert på middag hos Rui Pereira, en tidligere kollega av Hilde. Forretten bestod av melon, skinke, ost, kjeks og portvin.

Her forberedes hovedrettene; Bacalhao og Porco á Alentejana. Bacalhao tilsvarer spanjolenes bacalao, og er klippfisk (torsk). Det finnes utallige måter å tilberede den på, og vi fikk en variant med frityrstekte poteter. Carne de Porco a Alentejana er en spesialitet fra distriktet Alentejo syd og syd-øst for Lisboa, og består av svinekjøtt og hjerteskjell.

Vi koser oss med maten.

Etter middagen dro alle sammen ut og tok en øl/kaffe.

Blikket til Oda må ganske enkelt bety at hun også vil ha øl...

En stor hendelse i løpet av turen - Oda griper bevisst etter en leke for første gang!

Andreas er klar til å spille konsert.

Vi holder en utekonsert i byen Cascais - dette var betydelig bedre enn strandkonserten - vi hadde tilskuere! Cascais ligger vest for Estoril, 20 minutter å spasere.

Oda fikk god tid til å bli kjent med ØJ. Her koser hun seg hos Cecilie.

Og det var heller ikke så verst hos Trond...

Tuva og Espen holder motet oppe til tross for at de har ventet i flere timer på maten. Ikke alltid like enkelt å servere middag til et helt korps på en gang...

I Lisboa var det flere "funicularer" som tilsvarer Fløibanen i Bergen. Ved å slå sammen vogna og bære Oda ble det plass til oss så vi slapp å gå opp bakken. Derfor smiler vi.

Tuva og Hilde diskuterer videre planer for sightseeing. Bildet er tatt på Praça Pedro IV, bedre kjent som Rossio.

Men først må vi slappe av og ta litt bilder.

Vi ser opp mot Castelo São Jorge, borgen vi besøkte første dag.

Tuva og Hilde har bestemt hvor vi vil gå. Det innebærer bare litt bæring for oss gutta...

Bratte bakker og trapper er vel ingen hindring?

Og her har vi belønningen for strevet! Utsikt over Alfama

Tuva er flink til å planlegge videre ruter - nå skal vi ned i Alfama-distriktet, med bratte gater og trange smug.

Det innebærer bare litt bæring til... Intet problem for to glade gutter!

Oda ser ikke ut til å bry seg om hun trilles eller bæres...

Det var tydeligvis ikke vanlig at folk passerte med barnevogn ned denne trappa. To barn titter nysgjerrig etter oss...

Her skulle det være mulig å finne noe godt...

Far og datter smiler og ler.

Mmmmm... Det der så godt ut, tenker vel Oda...?

Vi spiser middag på Jackpot i Estoril. Utrolig god mat...

Etter middagen går vi ned til noen barer ved stranden. Her er Espen og Morten.

Og vi har det tydeligvis gøy!

Og festen fortsetter på Zalsabar!

Og det er fest!

Juhuuuu...

Vi spiller foran et stengt slott i en landsby tom for mennesker. Heldigvis har vi med våre egne tilskuere! Byen Sintra er en stor turistattraksjon, men akkurat denne dagen var dette slottet stengt pga. statsbesøk.

Oda og Alf Kåre poserer på Cabo da Roca, det vestligste punktet i Europa. Her blåste det friskt...